The times they are a-changin'

Utbrenthet er en underlig ting. Den sniker seg inn og tar fra deg nettopp de tingene som gir deg energi — kreativiteten, konsentrasjonen, gleden. En periode satt jeg bare og stirret på veggene, ute av stand til å samle meg om noe som helst.

Jeg begynte å spørre meg selv: Hva pleide jeg å elske å gjøre? Hva gjorde jeg i timevis som barn, uten å tenke på det — ikke for å bli god, men fordi det var gøy? Det var lenge siden jeg hadde stilt meg det spørsmålet.

Så hang det en lapp om gitarundervisning på en oppslagstavle. Jeg gikk forbi den mange ganger. Og så ringte jeg til slutt.

De første timene var fulle av stresstreaksjoner. Frykten for å feile, for å bli til bry, for at instruktøren skulle miste tålmodigheten med meg — alt det kom opp. Men Rhys ved Autumn Song Recording Studio i Trondheim var rolig og tålmodig på en måte som skapte trygghet.

Gradvis ble gitarspillingen noe jeg gjorde for min egen skyld. Ikke for å prestere, ikke for å bli flink — bare fordi det var godt. Det lille «overraskelsespakken» av musikalsk mestring, undervisningsinnsikt og personlig vekst har betydd mer enn jeg hadde trodd.