Status for livsmestring i VGS: det går for sakte!

Da jeg begynte å undervise i videregående skole i 2015, hadde jeg masse energi og store drømmer om å inspirere unge til å finne sin kreative stemme. Det tok ikke mange måneder før jeg møtte en virkelighet jeg ikke var forberedt på: elever som slet psykisk, langt mer enn det jeg hadde trodd.

Etter en pause fra undervisningen jobbet jeg noen år i privat sektor. Da jeg kom tilbake til skolen i 2021, var situasjonen enda verre. Pandemien hadde satt dype spor. Skolesystemet er ikke rigget for å sette inn tiltak eller håndtere psykisk uhelse — det vet alle som jobber der.

Så oppdaget jeg HODEBRA — et forebyggende prosjekt fra Trøndelag som oppfordrer til tre aktiviteter daglig: noe aktivt, noe meningsfullt og noe sosialt. Enkelt. Gjennomførbart. Elevene tok det til seg med en entusiasme som overrasket meg.

Det var det som fikk meg til å starte Hjertelosen. Ungdom er i stand til å utrette store endringer — det har vi sett. Men de trenger at vi voksne tar ansvar for å gi dem verktøyene.

Det går for sakte. Vi vet hva som hjelper. Nå må vi begynne å gjøre det.